Harstad 1. – 3. april 2011
Skrevet av Idunn Vindspoll
For en helg! For min del startet den fredag 1. april kl. 04:30, da jeg full av iver spratt opp av senga. Flyet fra Trondheim gikk 06:30, og siden jeg skulle nordover var det selvfølgelig mest logisk å mellomlande i Oslo. På Gardermoen parkerte flyet ved feil gate, så jeg gikk inn i ankomsthallen og ble ønsket velkommen til Norge! Det resulterte i at jeg måtte opp en etasje og gjennom sikkerhetskontrollen en gang til. Det var litt kø og tok litt tid, men omsider kom jeg gjennom. Da var det ganske lenge siden jeg hadde besøkt toalettet, så jeg rakk så vidt å sette igjen kofferten hos tre kjekke karer ved et bord før jeg løp avgårde for å gjøre mitt fornødende. De tre kjekke karene ville bli med meg videre til Harstad, og etter en liten stund dukket det plutselig opp flere kjekke folk som skulle bli med oss på tur! Det var veldig hyggelig for en ensom trønder vanligvis reiser alene! Det var også spennende at jeg skulle få reise lenger nord enn jeg har vært før.
Vel fremme i Harstad ble vi møtt av et smilende kjærestepar som ville ha oss med til Harstad Tidende for å ta bilde. Med reisehår, knallrosa jakke og joggebukse følte jeg meg fresh nok til å komme i avisa, så jeg ble lykkelig med. Etterpå ble vi kjørt til Trondarnes Folkehøgskole der vi skulle sove. Det er forresten noe jeg syns var interessant med denne helga. Vi gjorde alt i forskjellige hus! Vi sov på folkehøgskolen, vi sang i Trondenes kirke, vi spiste i kirkestua og vi gikk på do i kirketårnet. Det ble mye vandring mellom disse husene, men med godt selskap og min første opplevelse med ordentlig nordlys var det riktig så trivelig!
Noen ganger når jeg går inn i ei kirke får jeg et behov for å være helt stille. Jeg kan fornemme toner i gulvet, i veggene og i taket. Når vi står i et godt kor og fyller kirkerommet med sang er det som om rommet absorberer tonene våre og lagrer dem inni seg. Det er helt magisk! Trondenes var ei sånn kirke. Jeg følte at rommet ga så mye tilbake til oss når vi sang, og da kan jeg nesten ikke ha det bedre! Vi leverte en bra konsert til de som kom, og de ga uttrykk for at de hadde kost seg veldig. Et av høydepunktene var da Live kom med en solid rap etter bassoloen på ”Säkkijärven” og folk begynte spontant å klappe! Det er utrolig hvordan en sånn lyd kan komme ut av ei så lita og søt jente fra Sørlandet! Et annet høydepunkt for meg er når vi synger det siste omkvedet på ”Salige Visshet”. Det er så ufattelig mektig på alle måter, og jeg får skikkelig ståpels hver eneste gang!
Gudstjenesten på søndag bekreftet en Via Vitae fact som sier at ”Via Vitae eats lunch whilst holding a fermata”. Vi gikk til nattverd samtidig som vi sang ”I Himmelen” med stor lipglosseffekt, og det fungerte helt utmerket! Etter en strålende avslutning med ”I can tell the world” var det tid for fotografering, både innendørs og utendørs. Alle var nok enige i at det var litt i det kaldeste laget å stå ute i bare konsertantrekk, men vi ble etter hvert fullt overbevist om at vi var på sydentur og smilte deretter. Veldig spent på resultatet! Forresten så er det fascinerende å gå inn i et rom der hele koret driver med individuell oppvarming. Det kan minne om en psykisk institusjon der alle går rundt og synger og lager rare lyder for seg selv. En utenforstående kunne kanskje blitt litt skremt. Det eneste jeg tenkte var at jeg elsker korister! Vi er et fantastisk folkeslag!
En helg med Via Vitae betyr så mye. Nå har jeg bare vært med på to tidligere samlinger inkludert da jeg prøvesang, men jeg merker allerede at disse helgene er viktige for meg. Vi ler og tuller, vi er alvorlige og konsentrerte. Jeg trives med absolutt alle som er med, og det er en herlig følelse! Til tross for at vi stort sett har fullt program og ikke får slappet av like mye som i andre helger, er det likevel en slags avslappende effekt fordi trivselsfaktoren er så høy. Jeg får også et energiløft som jeg tar med meg inn i den neste uka, og da er det totalt verdt det med litt lite søvn. Værdde, som vi sier i Trøndelag! Jeg er så takknemlig for at jeg får være en del av dette koret, og jeg er utrolig glad i dere alle sammen!
Finland blir fantastisk, man kan jo ikke få bedre turkamerater enn denne gjengen!
O lykke!
