Kristiansand 9.-11. september 2011

Skrevet av Ole Aleksander Østhassel

Dette var helgen da undertegnede gjorde comeback i Via Vitae (etter utveksling i Afrika), og ble imponert over det høye nivået koret hadde ervervet seg det siste året. Det var en fryd igjen å få lov til å gjøre magi og sprelske stunt med alle de positive og glade sjelene i koret.

Høsten var i ferd med å overta etter en skuffende norsk sommer, og studiene hadde begynt å kvele oss med sine overveldende pensumslister og innleveringsfrister. Da var det herlig med en Via Vitae-helg på det blide Sørlandet. Kirken som denne gangen ble velsignet av Via Vitaes nærvær var Grim kirke, som ligger en god labbetur nordvest fra Kristiansand sentrum. Et flott kirkerom som passet koret perfekt.

Fredagen var slik den pleier; litt etter litt veltet det inn sangere fra land og strand i Noregs land som møttes i gjensidige omfavnelser. Og da dirigenten hadde sett nok klemming, satte han i gang en liten øvelse for å friske opp koret siden sist.

2. bassene og 1. tenorene øver

Lørdagen bestod i øving og øving, og litt mer øving. Til slutt, da kvelden kom sigende inn, var det klart for konsert. Og det skulle vise seg at rekordmange nordmenn var på vei til Via Vitae-konsert denne kvelden. Via Vitaes norske publikumsrekord ble slått, med godt over hundre betalende mennesker på konserten. Hurra for det! Og konserten ble en slager. Koret måtte gjøre unna fire (!!!) ekstranumre før de fikk velsigne publikummet og forlate kirkekrommet, til ekstatiske trampeklapp og jubelrop. Koret leverte en vakker, stemningsfull og underholdende konsert, med alt fra renessansemusikk til norske bedehussviser, amerikansk gospel og finsk polka.

Etter konserten var det velfortjent tacomiddag, i god tradisjon. På søndagen deltok Via Vitae på gudstjenesten, og også her begeistret koret, på en innholdsrik og godt besøkt gudstjeneste. Det var nemlig både kirkevalg og konfirmantpresentasjon.

Så noen personlige refleksjoner:

Via Vitae har alltid vært et fabelaktig kor, med ivrige sjeler og relativt høyt nivå. Likevel har det nok tidligere båret preg av at koret har vært ungt og uerfarent. Og koret har kranglet litt med seg selv når det gjelder fokus; skal vi vektlegge kos og sosialt samvær, eller disiplin og musikalsk kvalitet? I dag, i 2011, er det en annen låt i pipa. What’s the problem lizzom? Ja takk, begge deler!

Koret har steget betraktelig i nivå, spesielt når det gjelder det musikalske. Likevel har det beholdt den herlige gløden av positive og inkluderende mennesker som alle er med og skaper den deilige atmosfæren som er Via Vitae. Æren for det må rett og slett gå til alle. Kanskje spesielt til en tålmodig og standhaftig ildsjel av en dirigent, men også til alle de ivrige og kreative koristene. Det var skjønt å være tilbake.

Og en ting må jeg si: Via Vitae er kanskje Norges beste kor når det gjelder formidling. I alle fall det beste koret jeg har sett. Og i Grim kirke begeistret vi alle og enhver langt inn til hjerterota, fra den ni år gamle søstera mi til den gamle mannen med grå hentesveis på første rekke. Jeg liker når folk griner i én sang, og ler i den neste. Og kanskje vi inspirerte noen sjeler til å synge på livets vei sammen med oss.

I november setter vi kursen mot Oslo og Ris kirke. På gjensyn