Lørdag 3. juli var vi klare for å gjøre det vi egentlig var kommet til Tallinn for å gjøre. Nemlig å synge i bryllupet til Hallvard og Triin. Vi startet dagen med å øve en del, før vi satte kursen mot bussterminalen hvor vi skulle møte ei som skulle vise oss hvilken buss vi skulle ta.

Koret på vei inn i bussen

Vi kom oss veldig greit på riktig buss. Det var en smule varmt ombor på bussen, og noen av oss sovnet, eller holdt på å sovne i varmen. Etter en stund kom vi fram til kirken hvor vi skulle synge. Vi hadde ca en times tid før vielsen til å kjenne på rommet og å forberede oss til opptredenen.

Vielsen foregikk for det meste på Estisk, og vi skjønte ikke så mange ord av det som blei sagt, men Hallvard og Triin blei i hvertfall gift! Det var stort for oss alle

Hallvard og Triin etter vielsen

Etter vielsen skulle vi tilbake til sentrum, og fant til slutt ut at det gikk dårlig med busser innover, så vi endte opp med å ta drosje. Utover kvelden slappet vi av, koste oss, noen spiste bjørn, noen drakk sjokolade og vi hadde en fin kveld sammen.

Nå er vi alle sammen tilbake i Norge igjen, og vi gleder oss alle til neste samling som er i Førde i oktober! Årets sommersamling har vært en milepæl i Via Vitaes historie og vi gleder oss alle til fortsettelsen!

Lars Kristian

På torsdag hadde vi en lang øvingsdag hvor vi jobbet mye med det nye repertoaret vårt. Deriblant finsk folkemusikk og en spiritual av Moses Hogan. “I can tell the world”. Det var en ganske tung start på dagen siden mange av sangerne var trøtte og slitne etter lange dager og mye sang. Men etter en god og lang oppvarming var vi klare for dagen. Denne dagen gikk stort sett bare med til øving. På kvelden hadde vi felles middag og hygge på det teoligiske instituttet vi bor på.

Do you know the Muffin Man

Dagen etter, altså fredag 2. juli, skulle vi ha konsert i den svenske St. Mikaels kirken i Tallinn. Den ligger rett ved den norske ambassaden. Vi øvde en del først på dagen før vi gikk ut på torget for å synge litt. Så tok vi turen bort til kirken for å forberede konserten litt.

Den svenska St. Mikaels kyrkan

Etterpå gikk vi til torget igjen for å sanke inn publikum til konserten vår. Det er en helt ny opplevelse for koret å hente sitt eget publikum. Vi greide å sanke inn rundt 40 tilhørere!

Koret synger på torget

Etter konserten gikk vi tilbake til gaten der vi bor for å ta noen korbilder av ymse slag. Vi hoppet, spratt og fant på litt sprell. Vi gikk ut og spiste sammen alle på kvelden. Da var vi på Peppersack. Der ble det servert meget god mat og vi koste oss utover kvelden

Lars Kristian

Koret har felles middag Peppersack

I går hadde koret sin første konsert i Tallinn. Den skulle vi ha i Black Heads House som ligger i Pikk 26. Ikke langt unna torget i gamlebyen. Rett ved siden av den svenske ambassaden. Vi hadde ikke drevet noen markedsføring i forkant av konserten og var veldig spente på hvor mye publikum vi ville få.

Utenfor Black Heads House

I lunsjpausen vår tok vi en tur bort på torget for å synge noen sanger, samt å drive reklame for konserten vår. Det var mange som stoppet opp for å høre på oss mens vi sang Joshua fit the battle of Jericho og Didn’t my Lord deliver Daniel. Blant de som hørte oss var det en finsk prest fra Jakobstad som inviterte oss dit. Så kanskje vi tar turen til Finland?

Koret synger på torget

Etter lunsj gikk vi bort til Black Heads House for å øve litt i forkant av konserten. Ingen av oss visste hva slags lokale vi kom til. Vi trodde kanskje det var et halvdårlig ungdomsklubblokale eller noe sånt… men neida… for en sal!! Og en enorm lyd! Klangen og akkustikken i rommet var helt herlig. Nå kunne vi bare glede oss til konsert.

Konsertsalen i Black Heads House

En halv time før konserten skulle starte gikk vi atter en gang bort til torvet for å synge og rekruttere publikum til konserten. Utrolig festlig å praie sitt eget publikum. Vi sa bare at de kunne følge etter oss bort til der vi skulle synge. Det gikk faktisk ganske bra. Vi hanket inn et sted mellom 40-50 publikummere

Koret sanker inn publikum fra gatene

Konserten vår var helt utrolig! Det var en stor opplevelse for både koret og publikummet. Det var flere som kom bort og skrøyt av alt vi hadde sunget! I tillegg kom han som eide lokalet og serverte øl og cider til koret backstage etter konserten Hvem hadde vel sett for seg det…!

Vi får servert øl og cider etter konsert

I dag har vi hatt en fridag. Veldig bra. Siden vi hadde konsert i går var de fleste av oss ganske slitne i stemmen. Noen gikk på shopping, andre på sightseeing, noen prøvde bueskyting og noen spiste lunsj på en restaurant med tidenes dårligste servitør men utrolig bra mat!! I morgen er det øvingsdag og på fredag synger vi konsert i den svenske St. Mikaels kirken. Under følger noen bilder fra fridagen:

Lars Kristian

Marked på torget

Kjøpe bilde?

He deliverd Daniel from the Lions den

To barske karer gjør seg klar til kamp

Se på stilen

Blir det treff?

Ute å handler ulltøy

Selve flyturen til Tallinn er ikke spesielt lang. Det tok ca en time og fem minutter. Da vi ankom flyplassen i Tallinn ble vi møtt av Hallvard som skulle hjelpe oss med å finne riktig buss inn til Tallinn. Vi bommet litt på den, og måtte vente 15 min ekstra. Hva passet vel bedre enn å synge litt mens vi ventet? Så vi satt igang med å synge “Joshua fit the battle of Jericho”, Guds Sønn har gjort meg fri” og “Bruremarsj fra Valsøyfjord”. Den sistnevnte var vi midt i når bussen kom, men vi stoppet ikke av den grunn. Vi sang oss ferdig mens vi gikk ombord i bussen

Vi bor på en fin liten plass i gamlebyen rett i nærheten av torget. Nærmere bestemt på Teologisk institutt. Her sover vi på tremannsrom og vi har et greit lite øvingsrom som vi øver på om dagen.

Siden dette er årets sommersamling så er det selvfølgelig mye øving. Det er jo det som er gøy med Via Vitae. Vi synger masse, og har det veldig gøy på de fleste øvinger. Av det nye repertoaret i år så jobber vi med litt finsk folkemusikk, australsk folkemusikk, en spiritual og også en historie om Styrmann Karlsson.

Mellom slagene er vi ute og koser oss, spiser, handler, spiller kort og mye mer. Noen av oss har funnet en meget flott restaurant som heter Peppersack. Der var det for det første ingen som stod utenfor å forsøkte å skaffe seg gjester. Det tenkte vi var et godt tegn. Og jeg må si at maten der var veldig bra! Nå er ikke jeg noen Hellstrøm akkurat, men den kan anbefales likevel.

I dag er det Tirsdag 29. juni, og vi skal ha vår første konsert her nede i Black Heads House som ligger i Pikk 26. Det gleder vi oss til. Vi har akkurat vært på torget og rekruttert publikum til konserten. Der traff vi blant annet en finsk prest som inviterte oss til Finland.

Følg med for flere oppdateringer seinere

Lars Kristian

Skrevet av Maria Nohr

Endelig kom den første samlinga for Via Vitae i et nytt tiår! Og gjett om dette byr på enda fler og ikke minst større opplevelser for koret! Sommeren 2009 rekrutterte Via Vitae mange nye medlemmer, men etter toneheim-samlinga har koret uten tvil nådd nye høyder i antall medlemmer. Dette åpner nye dører med tanke på repertoar, og det burde jo også matematisk sett by på ca dobbelt så mye kos og hygge på samlingene!

Jeg kom som vanlig ganske seint til samlinga (det er ikke bare bare å bo i det vakre nord,) men bedre sent enn aldri, ikke sant? Det var ganske rart å svinge opp på parkeringsplassen til toneheim folkehøgskole, hvor jeg studerte et år tidligere, mange minner kom strømmende, men inne på øverommet ble jeg mødt av maaaaange blide sangere som allerede var godt i gang med øvinga på de vakre salmene av Grieg, så her var det bare å hive seg med. Mesteparten av kvelden gikk med til øving, med små pauser for sjabbing og hilsing på de nye sangerne.

Allerede på lørdagsmorgenen skulle vi i ilden, med et seminar for dette årets sangere på Toneheim, og det virker som seminaret falt i smak, da vi tok dem med på forskjellige sanger, regler og leker. Resten av lørdagen gikk med til litt mer øving men en veldig god lang pause før konserten. Godt å få en pust i nakken (bakken) før man skal gi 110% på konserten, selv om det også gir veldig lang tid til å bli nervøs på…

Konserten gjennomførte vi med glans, om jeg kan få si det selv. Man er jo sin egen verste kritiker, men når jeg synger med Via Vitae er det som oftest lite å «kicke» på etter en konsert. Alle skjerper seg og gir alt de har, og da kan det jo bare bli bra! Og gjett om hele salen lyste opp da vi slo til med Joshua og Daniel sangene! Og mange fikk hakeslipp da Alvilde kjørte på på den lyse «D’en». Vi kan deffinitivt hvis vi vil.

Takk for ei fin samling! Ser fram til neste!

Skrevet av Kristina Dvergsdal

Av og til må man kunne skryte litt. I hvert fall har jeg tenkt å benytte denne anledningen til å skryte litt av Via Vitae; for maken til kjekk gjeng, som att på til kan synge, skal du lete lenge etter.

Samlingen på Søm var spesiell på mange måter. For det første: Vi var maaange. Det var vel ny oppmøterekord. I tillegg var mange av de som møtte opp nye. Via Vitae har frem til nå aldri opplevd å få så mange nye på en gang. Riktignok har det jevnt og trutt kommet nye medlemmer til koret, men en slik økning som denne vi har hatt dette semesteret er noe ganske annet. Likevel vil i hvert fall jeg påstå at samlingen i Søm kirke ikke kunne vært mer vellykket. Vi tok utfordringen på strak armer og gjorde alt som før; bare større og bedre.

Personlig ankom jeg ganske sent på onsdagen. Koret var i full gang med å øve, og det var tydelig at stemningen var satt fra første stund. I tillegg må det sies at koret denne gangen var spesielt heldig med omgivelsene. Et fantastisk vakkert kirkerom med matchende fantastisk akustikk og hyggelige ansatte var en god ramme for hele samlingen. Dessuten fikk vi ny publikumsrekord på konsert uten samarbeidskor.

Det eneste som ikke var så bra med denne samlingen var at vi opplevde å bli ranet. Noen tenåringsgutter spankulerte rett inn i kirken og ned i ungdomslokalene der vi sov. Alvilde løp etter dem (og ropte: HALLO!), men de fikk likevel med seg en veske. Når resten av Via Vitae skjønte hva som hadde skjedd gikk vi raskt over i detektiv-modus. Selv om dette selvfølgelig var en utrolig kjedelig sak som gjorde oss både opprørte og sinte må jeg smile litt når jeg tenker på Alvildes: HALLO! – Og andre interessante etterforskningstaktikker og sanking av bevismateriale. De gutta skulle tas!

Når vi ikke drev med etterforskning gjorde vi det vi gjør best: Vi øvde. Vi øvde 6-7 timer torsdag og fredag, en god del fram til konserten på lørdag og en økt før gudstjenesten på søndag. Øvelsene bar for det meste preg av høy energi, konsentrasjon og musikalsk kvalitet. De nye smeltet rett inn i korklangen og ga oss samtidig påfyll. Det var utrolig moro å ha muligheten til så store dynamiske forskjeller, synge opptil 12-stemt (ny sang i korets repertoar: Det hev ei rose sprunge) og slippe å bli utslitt av å ofte være en eller to på hver stemme.

Jeg tør påstå at alle som var på konserten på lørdag sto igjen med følelsen av at vi hadde en heidundranes bra konsert. Vi beviste at vi mestrer alt fra å spre oss over hele kirkerommet (uten å stå med noen som synger samme stemme), synge ulike sjangere, synge så unisont at vi hørtes ut som en person, synge nye sanger, synge gamle sanger, synge så svakt at man bare så vidt oppfatter det, bevege oss på en morsom og fengende måte og synge så det gjallet i veggene. Samtidig vil jeg si at det sosiale “nivået” i koret er vel så verdt å juble over. Det er ingen selvfølge at over 20 ungdommer/ unge voksne som bor tett sammen og jobber hardt skal ha masse moro. Og vi hadde det jammen moro. Det var vanskelig å legge seg om kveldene fordi vi hadde det så utrolig hyggelig. Adrenalinkikket etter konserten fikk frie tøyler noe som resulterte i at vi både brøt lydmuren hos onkelen til Lisa (vi skulle synge litt i anledning hans 40-års dag) og at 16 av korets medlemmer fikk plass i en Toyota Yarris… Og det skal sies: Den bilen er liten.

Etter fem år fortsetter Via Vitae å utvikle seg. Samtidig holder vi fast på mye av det som alltid har vært bra. God stemning, god humor, god musikk og kanskje aller mest: Mennesker som vil ha det godt sammen. Ellers tror jeg ikke noe av det andre hadde vært mulig.

Takk for en fantastisk samling i Søm!

Skrevet av Ingvild G. Bogetveit

Så var endeleg helga med mi første Via Vitae – samling komen! Eg hadde gledd meg heilt sidan sist samling då koret var på Viken fhs og eg var på konserten deira og prøvesang etterpå. Tenk å få vere med i eit så flott kor! Ikkje berre syng dei bra, dei er også ein herleg gjeng med hyggelege folk!

Det var heile ni songarar som hadde funne vegen til Sauda denne helga, altså to fleire enn sist gong det var samling der, og av desse ni var det tre nye medlemmar: Marlene Wilhelmine Jensen på 2. Sopran (kjem frå Lier, går i år på Toneheim fhs på Hamar), Asbjørn Håkonseth på 1. Bass (kjem frå Kvæfjord, går i år på Viken fhs på Gjøvik) og meg, Ingvild Gutubø Bogetveit på 1. Alt (kjem frå Førde, går i år på Viken fhs). Vi vart tekne veldig godt imot og vart inkludert frå første sekund; det var som om vi alltid hadde vore med i koret! Dei andre songarane var: Alvilde, Marius, Olav Andreas, Hallvard og sjølvsagt vår fantastiske dirigent Lars Kristian og entusiastiske lokalkontakt Ragnhild LR.

Då alle var på plass i Saudasjøen Kapell, sette vi i gang med øvinga. Det var øving til kyrkjekonserten, ”bedehusrepertoaret” (Navnet Jesus, Salige Visshet og O hur salig att få vandra) og nokre fellesnummer vi skulle ha saman med Sauda Ungdomskor som Ragnhild LR dirigerer. Vi som var nye hadde førebudd oss godt, så då var det ikkje noko problem om ein var åleine på stemma si. Dette imponerte dei andre og i løpet av helga utbraut Lars Kristian ein draumetanke: ”Tenk om alle i Via Vitae kom like godt forberedt!” Det må vel nemnast at det ikkje var det vanskelegaste repertoaret, men det kunne det heller ikkje vere med ei så minimal besetning. Likevel fekk ”dei gamle” noko å bryne seg på i den nye songen ”Uti vår hage”. Etter øving, litt kvelds og ein rask runde Store norske, var det tidleg i seng for samtlege. Ein blir sliten av mykje reising (eg og Asbjørn reiste i 14 timar!)

Laurdagen starta med frukost og fortsetjing av grubling/lesing av påskemysteriet på H-mjølkekartongen som hadde starta fredagen. Ikkje alle hadde lese den enno, så vi vart samde om at vi ikkje skulle diskutere løysinga før på sundag. Etter litt øving i kapellet, drog vi til kyrkja i sentrum og øvde vidare der. På ettermiddagen litt før kyrkjekonserten hadde vi ein minikonsert på ein eldrefest der vi framførte det tidlegare nemnde ”bedehusrepertoaret”. Songen fall i smak enno dei sat i eit veldig avlangt rom og nokre kanskje ikkje høyrde anna enn bassen, men flott ungdom var det i alle fall!

Etter litt fellesøving, undervisning og litt praktisering av ”overdrive” saman med Sauda Ungdomskor var det ikkje lenge igjen til konserten. Vi var spente på kor mange publikummarar det ville kome, for etter statistikken å døme har minst besetning gitt høgast publikumstal (også her i Sauda). Det kom ein del folk, men medan vi var oppe på galleriet før og under første nummer av konserten, kom det visst enda fleire under galleriet som vi ikkje såg. Ragnhild LR talde 84 personar, noko som er ny rekord! SUK song nokre songar åleine, og sjølv om dei ikkje var så mange, var dei utruleg flinke! Bra jobba, Ragnhild LR! Konserten for vår del gjekk også strålande. Eg likte spesielt godt ”Å, var eg meir deg, Jesus, lik”, ”Bruremarsj frå Valsøyfjord” og ikkje minst “The battle of Jericho” der det var veldig innleving/dramatisering og vi tok heilt av den siste delen! Noko anna som tok av, var fellesnummera på slutten. Der fekk ”overdriven” kome til sin rett! Med ståande applaus, vart det ekstranummer, også det var med ”overdrive”, og for å seie det slik, så var det kanskje bra at vi ikkje skulle ha konsert på sundagen…

Etter konserten drog vi heim til Ragnhild LR og laga oss taco. Nam,nam! Nokre av songarane i SUK var også med, koseleg! Då vi var gode og mette var det tid for film, men med eit ganske stort utval, og mange meiningar, var det ikkje berre enkelt å bli einige. Etter mykje fram og tilbake, trekking og tjo og hei, vart det musikalen The demon barber of Fleet Street. Ikkje den mest muntre musikalen eg har sett… Folk hadde litt ulike måtar å sjå film på; nokon sov, nokon laga sensureringslydar ved å kome borti leidningen (ufrivillig) medan andre snakka om all ketsjupen.

Då vi + nokre SUKarar var tilbake i kapellet, var det ligretto og andre kortspel. Det fortsette tydelegvis heile natta, sidan nokre døgna.

Sundagen tok vi det ganske med ro sidan det ikkje var gudsteneste. Under frukosten var det klart for avsløringar av teoriar og løysingar av påskemysteriet på H-mjølkekartongen og det vart ein heftig diskusjon om stolne ski, finn.no, løgndetektor, brownies og mykje anna. Eg veit ikkje heilt om alle vart samde til slutt.

Etter pakking og rydding drog vi heim til Ragnhild for å ha styremøte og evaluering der. Må berre referere Alvilde sitt første innlegg under evalueringa: ”Vi ble jo enige om at vi ikke skulle snakke om løsningen før på søndag, men ved HVERT måltid har det vært noen har begynt å snakke om det!” Sånn utanom dette var det ikkje så stor misnøye i forsamlinga. Etter at alle hadde skrive helsing i gjesteboka til Ragnhild LR og fått hadeklem av alle, var samlinga slutt og det var berre reisinga igjen.

Tusen takk for ei fantastisk førstehelg med Via Vitae! Eg gler meg veldig til vi møtast neste gong på sommarsamlinga i Kristiansand!

Skrevet av Hallvard Lid

I tida rundt 9. januar var det 14 Via Vitae-medlemmer som samla seg på Viken Fhs på Gjøvik! For underteikna, som vanlegvis tek fly eller tog frå Bodø for å koma meg fram, var ikkje reisa så lang denne gongen. Ungdom i Oppdrag hadde hatt arbeidarsamling på Hamar helga før, så etter ein skarve busstur var eg framme! Eg vart godt motteken av både Ragnhild Aarvik, Kristina og Johannes som var elevar på skulen, då eg traff dei. Ragnhild Rossehaug hadde òg kome allereie.

Kristina spelar Cranium

Mitt fyrsteinntrykk av skulen var at stemninga minna meg om ein vellukka Korsommarskule på Lund. Middagen var i full gang då eg kom, og ei jente hadde bursdag. Sjølvsagt stemte heile salen med dei 100 elevane i med ein fleirstemt bursdagssong, og fulgte på med eit takkevers forhasta av godt humør. Eg fekk bakoversveis, og tenkte at dette var litt av ein plass! På ein stad der elevane var så musikalske, synte det seg at Via Vitae var blant sine eigne.

Utover kvelden vart me stadig fleire, så me starta øvingane litt før kveldsmat. Det var kjekt å syngja att. Lars Kristian hadde laga eit fint arrangement på salmen ”Å, var eg meir deg, Jesus lik” som høyrtest veldig bra ut med solo av Johannes! Då Anna dukka opp i 9-tida, mangla me berre Silje og Silje som kom gode og trøytte med tog morgonen etter, etter meir eller mindre å ha sove på nattoget til Oslo. 14 stk er reine luksusen for eit kor som har fullført konsertar med mannskap på sju!

Alvilde og Marius konspirerer

Laurdagen er etter kvart vorten kjent som den store øvingsdagen på ei typisk Via Vitae-øving. Det var han denne gongen òg, men fordi konserten ikkje var før på sundag, og fordi me slapp å laga, kjøpa og vaska opp etter mat sjølve, var det ikkje stressande for nokon. (Kanskje bortsett frå jentekoret på Mitt hjerte alltid vanker, som me måtte gje opp. Men det skal jentene ha: eg har sjeldan høyrt han så bra framført som det han var rett etter terpinga laurdags ettermiddag!)

Eg, Haakon, Olav og Kristina spelar Cranium

Nyttårsballet på Viken laurdags kveld kom som ei lita overrasking på oss, og gjorde m.a. at me diverre ikkje fekk tid til å reisa på rekrutteringstur til Toneheim Fhs på Hamar, slik planen var. Men på ballet fekk me òg lov til å framføra ein song, og me valde ”It was a lover and his lass” sidan det var ein romantisk kveld. Me vart ståande annankvar gut og jente i ein halvsirkel og lagde ein heidundrande koreografi til. Soloane var det eg og Ragnhild LR som tok, så på slutten vart me to ståande og halda rundt kvarandre, medan dei andre i koret anten klemte kvarandre eller simulerte frieri… =p Resten av kvelden gjekk med til styremøte og å spela Cranium, der me fann på reglane litt sånn etter kvart. Omtrent som Tommyball!

Under styremøtet, kan eg hugsa at Marius slengde ut kommentaren ”For å drømme litt, hvis vi får SEKS nye medlemmer i morra..” så var turen verdt det, eller noko. Me skulle bli overraska!

Så kom sundagen, og me førebudde oss til konsert. Som det ufatteleg seriøse koret me er, leikte me med ballongar før generalprøven.

Via Vitae varmer opp til konsert

Eg talde ikkje kor mange som dukka opp på konserten, men eg kan tenkja meg at det var rundt 40 stk. Etter mi meining vart konserten absolutt ein av dei betre me har gjort! Særleg fordi publikumet var musikalsk interessert, og kunne gje litt meir meiningsfylt respons enn berre ”Veldig fint!”

Konsertstemninga var avslappa mellom songane, og me presenterte medlemmene i koret ein for ein. Då me var komne til alt-seksjonen, ville Lars Kristian poengtera innsatsen til Ragnhild LR, som hadde gått frå altstemme til andre sopran under heile øvinga. Då kom han med ei fin setning, som overraska han sjølv: ”Alten er som poteten, den kan brukes til alt. Oi!”

Då konserten var over, song me Bruremarsj frå Valsøyfjord i lag og Itoli matambaaaaah i lag med heile salen. På den måten hadde folk det morro med oss, og fekk ei kjensle av korleis det er å syngja i Via Vitae før me inviterte til prøvesong etter samlinga.

Responsen var svært positiv, og eg kan hugsa eg smilte då eg spurte Ole Henrik om han ville begynna i Via Vitae no: ”Det virka interessant, altså!” Han var ikkje åleine om å synast det – heile 12 folkehøgskuleelevar prøvesong den dagen, og dei aller fleste bestod prøven! Eg veit ikkje kor mange av desse som har takka ja til tilbod om å vera med i koret, men i skrivande stund er det siste talet eg har høyrt 8 nye medlemmer! Veldig bra!

Sjølv vart eg igjen på skulen etter at alle hadde reist, fordi togbillettane til Bodø var billegare på måndag enn sundag, og fekk bruka litt meir tid med elevane der, pluss Ragnhild, Johannes og Kristina. Så byrja turen tilbake til Nordland, og ungdommane her. Men tusen takk for ei kjekk og oppmuntrande øving!

Via Vitaes tid er ikkje forbi!
Hallvard.

Skrevet av Ragnhild L. Rossehaug

Ole og Marius slapper av på toget

En tidlig fredag morgen kl. fem våknet jeg og tenkte at dette skulle bli en bra dag. Turen gikk til Leirfjord i Nordland og anledningen var Via Vitaes besøk der og i Sandnessjøen. 13 sangere skulle opp og fredagen skulle brukes til forflytting nordover og kos.

Øvelse på fredagen

Gjett om vi hadde en overraskelse i vente.

Ute på togtur

For min del så begynte turen greit, selv om første flyet var forsinket slik at jeg ikke ville rekke andre fly. Hele hendelsen ble nesten forbigått i stillhet da jeg fikk et tidligere fly og dermed kom til mellomstoppet før tiden. Jeg kom til Leirfjord helt presis og jeg var den siste personen som ankom helt uten problemer, (med unntak av Hallvard. Han kom også presis, om enn litt sent på kvelden).
Videre så skjer det plutselig så mye at jeg rett og slett ikke vet helt hvordan jeg skal få ned alt i ord.

Ragnhild og Olav Andreas leker med tog

Men i hovedtrekk: 3 fra Bergen og 2 fra Oslo skulle oppover til Trondheim og så videre til Sandnessjøen eller Mosjøen. Alt etter hva som passet best.
Problemet begynte sakte men sikkert allerede på 90-tallet. Eller tidligere på dagen…fredagen. Tåke, snø, vind og annet uvær gjør Gardermoen til en dum plass å ha hovedflyplass. Først forsinkelser, deretter kanselleringer, etterfulgt av en stengt flyplass da et fly antagelig rullet av rullebanen…i feil retning.
Køene i Bergen og Oslo ble lengre og lengre i takt med frustrasjonen til oss i Leirfjord. For å ikke snakke om frustrasjonen til sangerne våre på flyplassene og alle de andre flypassasjerene. Kristina og Alvilde måtte dessverre gi opp kampen om å komme seg nordover. Det var rett og slett ingen mulighet for dem å komme seg videre. Da var det Bergen igjen og vi i nord håpet på det beste. Videre tar jeg det i en slags stikkordform. Fordi det er nesten for rart til å være tilfellet.

Vi venter…på de som kanskje kommer…

Hotellovernatting i Bergen, standby, MYE venting, lang natt. I Leirfjord overnattet vi i en Barnehage og så på Nytt på Nytt sammen. Bergensgjengen kom seg på et fly, men unntak av en sanger som måtte trekke seg. Videre ble det 12.minutters klaring mellom flyavganger, manglende bagasje og generelt mye stress. I mellomtiden forbereder Leirfjord seg på det verste. Stemmer flyttes og repertoar endres på. Vi gjennomfører konsert uansett.
Endelig, litt sent på lørdag, noen timer før konserten satt Merethe og Maren på fly til Mosjøen. De skulle bli hentet i bil. Vi spiste middag og trodde at nå var vi trygge. Plutselig får Christopher (han som mer eller mindre arrangerte hele turen) beskjed om at bilen har kjørt i grøfta. Heldigvis var det visstnok en komplett oversikt over traktorer i nærheten slik at hjelpen var nær.

Ole er glad for at Bergensgjengen kommer

To timer før konserten kom de fram og gleden var stor. Vi var alle slitne men veldig glade. Konserten ble gjennomført med bare to endringer i programmet. En 2.alt sang 1.sopran men takket være en flott herregruppe, noen kreative endringer, gode sangere og ren viljestyrke overlevde vi konserten i Sandnessjøen. Etter konserten overtok overtrøttheten og egentlig gleden av å endelig ha muligheten til å kalle oss et helt kor igjen!

Nu er jeg Gud i vold…

Søndagen gikk fint med to gudstjenester og en konsert. Konserten i Leirfjord gikk ganske mye bedre enn konserten dagen før. For min egen del syns jeg gudstjenesten i Sandnessjøen var en av de bedre gudstjenestene jeg har vært på å lenge. Etterpå ble det avskjed for noen og middag på resten. Videre gikk turen til Mosjøen og på tog sørover. En halvdel av gjengen gikk av på Værnes, inkludert meg, og så gikk turen videre hjem. Kort fortalt så var det egentlig en svært hyggelig samling på tross av alle utfordrningene vi støtte på etter hvert. Absolutt verdt ventingen og stresset! ?

Koret før Gudstjeneste i Leirfjord Kirke

Klem på kneet
Ragnhild L. Rossehaug

Skrevet av Merethe H. Henne

Koret under konserten i Stavanger Domkirke

Heisann alle korfolk i nærheten og fjernheten!

Tusen takk for en knallbra uke på Via Vitae-samling i Stavanger, der det aller meste var strålende, bortsett fra været. Men det er ikke så farlig, når det sitter masse strålende ungdommer som synger strålende sanger og gir strålende klemmer rundt omkring deg på alle kanter!

Ragnhild er fornøyd

Uken startet med et spennende valg som var resten av årsmøtet som skulle ha blitt holdt i Sauda. De som ikke var der fikk en ny sjanse til å påvirke hvem som skal lede koret mot nye høyder, for mot nye høyder skal vi. De gamle høydene er fine de også, men det er liksom noe eget med nye høyder. Det var mange som stilte til valg og mange nye som ble valgt inn i styret. Det er supert at så mange stiller til valg og er villige til å ta i et tak for koret, og vi håper koret er fornøyde med det styret de har fått.

Fornøyde korsangere

Ukedagene gikk, som så ofte før, mest med til øving. Øvelse gjør mester heter det, og det gjelder jammen for Via Vitae også. Vi var mye flinkere da vi dro enn da vi kom. Mye av æren for det skal Lars Kristian ha, men han fikk også god hjelp av den innleide gjestedirigenten Geir Munthe-Kaas, som var med oss både torsdag og fredag. Vi fikk smake på mange nye noter, og lært mye kjekt og nyttig.

Geir Munthe-Kaas var årets seminardirigent

Både ny og gammel kunnskap var greit å ha med seg fredag kveld, da koret sang konsert i selve Stavanger Domkirke. Man kan kanskje si at vi sang to konserter, eller 15 konserter alt etter hvordan man ser det, for kirken var åpen fra vi kom til vi gikk, og det var vel så mange tilhørere på øvelsen som på konserten. Vi har aldri hatt verken et så stort eller et så internasjonalt publikum før, og ingen trenger å være flaue over det programmet vi presenterte. Flinke var vi:D

Noen øver…?

Etter konserten var det nok noen som helst ville lagt seg ned og sovet en uke eller to for å komme til hektene igjen, men lørdagen var minst like hektisk som dagene før. Via Vitae var invitert til å være med og synge i Susanne R. Hansen (lederen i Ung Kirkesang) og Magnus Rød Haugland sitt bryllup i Sandnes, så lørdag morgen satt vi igjen bak notene og øvde. Og vi liker jo å øve, så det var ikke noe problem. Det er bare det at av og til liker vi enda bedre å sove lenge… Men det var absolutt verdt slitet å være med på å løfte vielsen enda noen hakk for alle involverte.

Godt humør er viktig!

Søndag var siste dag og hjemreisedag, men ikke før vi hadde fått med oss enda en opptreden, på olsok-gudstjenesten i Stavanger Domkirke, der vi blant annet fikk urframføre en sang Arne Hadland hadde skrevet til barnebarnet sitt, som var ett av dåpsbarna.

Bein og Lars Kristian under øvelse…

Det er alltid litt vemodig å pakke ned soveposen og alle matrestene og notene og alt annet som blir slengt rundt omkring i løpet av en sånn uke, men det er ikke så lenge til neste gang, der vi håper å treffe hverandre og enda flere igjen! Hjertelig velkommen til Lillesand i oktober, både gamle og nye Via Vitae’ere!