Stavanger 3.-5. februar 2012

Skrevet av Oda Josefine Noven

Denne gangen tok alle de prikkete og snåle menneskene i det tøysete Via Vitae turen til iskalde Stavanger. Men kulde, snø og forsinkelser kunne ikke stoppe de jublende koristene i det kosete koret, og tilslutt stod vi der alle sammen klare til å synge.

Dette var selvsagt etter en del klemming og kosing og »hei så godt å se deg» og »det var lenge siden». Det er utrolig hvor velkommen man føler seg i dette koret, til tross for at dette var min første helg som medlem i Via Vitae. Jeg hadde grugledet meg helt siden den forrige rosa samlinga og var litt spent på hvordan det skulle gå. Det hadde vært øving, øving, øving og mere øving siden sist gang jeg så alle sammen.

Her er noen påstander om helga:

Lørdag øvde vi masse på de snobbete sangene og stemte koret sånn at vi skulle være klare for konserten. Da det endelig var konsert på lørdag kveld var det iskaldt i kirka. Man glemte det litt når man sang, selv om, i hvert fall jeg, var grønn av misunnelse på den dirigerende Lars Kristian som fikk veive med armene hele tiden. Konserten gikk strålende, og jeg syntes det så ut som alle hadde det veldig gøy sammen, og sånt blir det flott musikk av! I løpet av halvannen time var vi blant annet i Afrika, Sverige, USA, Bedehusland og andre steder i Norge. Det var en flott reise som jeg gjerne tar igjen. Jeg føler meg privilegert som får synge med så flotte sangere som dere.

Etter konserten fikk vi et herlig måltid hos den hyggelige familien til Sigrid. Det var både varmt og rutete. Det var piker (vin) og sang utover kvelden og noen svært fornøyde sangere som gikk til sengs den kvelden. (Det var kaldt å sove den natta også, men man blir så fort varm når man ser de strålende ansiktene til sine medsangere morgenen etter).

Søndag er gudstjenestedag, og med tretten røde grader i kirka ble også dette en kald opplevelse. Likevel var det fantastisk å igjen få synge sammen med dere, og det var takknemlighet fra menighetens side for at vi var med og sang. Resten av dagen var pakking, spising og litt synging (!) før alle litt etter litt kom seg hjemover på hver sin måte.

Søndag kveld tilbake i leiligheten var helt stille. Fullstendig. Tyst. Heldigvis kom opptakene fra konserten fort ut på hjemmesiden, sånn at jeg kunne være sammen med dere alle sammen en gang til.

Denne helga var ei fantastisk helg, og jeg kan nesten ikke vente til neste samling. Da er det midt i april. Det er på vakre Toten, med vår i lufta og blå-fugler som kvitrer omkapp med koret! Det blir herlig, jeg gleder meg til å se dere alle sammen.

Noen av korets søteste sangere er så heldig at de får møtes igjen allerede i påska for å ta en reise til Bedehusland. Det tror jeg kan bli en fantastisk reise, både geografisk og musikalsk, til dere andre, ikke-fult-så-søte (inkludert meg selv), vi sees på Toten!

oda josefine

Oslo, Ris kirke 11.-13. november 2011

Skrevet av Haakon Tønnessen

Freda ettermiddag. Etter en strevsom uke med jobbing i Arendal var det endelig helg. Og det te å med sammen med alle i Via Vitae! Denne gangen sto Ris kirke i Oslo for tur. Siden æ måtte hjem til Kristiansand å skifte bil, blei det seint av gårde. Så æ kan jo bare tenke mæ hvordan alle kyss og klem ble godt tatt hånd om av alle å enhver da folk ankom i 18-19.00 tia.

Selv ankom æ rundt klokka 20.00, og siden æ ikke skulle være med på kveldskonserten (Ja faktisk, vi hadde konserten på fredagskvelden siden det var forventet mange prøvesangere denne helga) blei æ raskt satt i sving. Mat må jo et kor ha, så mæ og Svein Borge ble sendt av gårde for å hente lapskausen som var bestilt fra Ica på «Vinder’n». Det må sies fra undertegnede at det falt et par svettedråper her og der på returen. Vi hadde fått lapskausen i noen forferdelige beholdere, så det føltes at turen opp de bratte bakkane og skumle humpane gikk «på bagasjerommet laus» (Nei, ikke helsa… Bagasjerommet!). Men vi kom oss velberga opp, koret fikk mat og forberedelsene for konserten ble unnagjort.

Konserten som ble holdt den kvelden ble veldig fin. Mener å huske vi hadde rundt 80-90 betalende gjester som alle var veldig fornøyde med den opplevelsen de hadde fått levert. Selv var æ en av de privilegerte som satt i salen og lyttet til konserten. Skal æ være ærlig må æ nesten innrømme at det å sitte på en konsert til Via Vitae er for min del enda gøyere enn det å være med og synge. For det å ha muligheten til det å bare kunne sitte der å lytte til de utrolig presise, nydelige, klare, velgjorte tonene som koret leverer er så utrolig deilig. Se gleden fra koret som elsker å synge og ønsker å formidle noe til de som har valgt turen for å høre på. Ikke rart våres kjære dirigent alltid har slik et behagelig og tilfreds utrykk i ansiktet hver gang koret er ferdig med et nummer. Alt han gjør er jo å lytte til musikken og veive på noen armer

Lørdagen ble som vanlig en lang dag med mye øving. Men siden vi ikke skulle ha konsert den kvelden fikk vi en lang kveld med masse sosialt samvær. Kanskje ikke akkurat som i Lars Kristians gamle filmer, hvor det bare er humor og apestreker. Har en liten anelse om at koret har vokst litt. Men spilling, sladring og kos gjorde det til en veldig fin kveld. Noen var mer sosiale enn andre «kremt» (refererer til visse herrer som bare hadde monopol i hauet).

Søndagen ble avsluttet med en fin gudstjeneste i Holmenkollen kapell. Menigheten var veldig fornøyd med at vi kunne være med og løfte gudstjenesten med vår sang. Som alltid, bare positiv tilbakemelding

Så takker for en minneverdig helg med et fantastisk kor. Utrolig at hver samling blir mye gøyere enn forventet, siden lista er allerede satt relativt høyt!

Kristiansand 9.-11. september 2011

Skrevet av Ole Aleksander Østhassel

Dette var helgen da undertegnede gjorde comeback i Via Vitae (etter utveksling i Afrika), og ble imponert over det høye nivået koret hadde ervervet seg det siste året. Det var en fryd igjen å få lov til å gjøre magi og sprelske stunt med alle de positive og glade sjelene i koret.

Høsten var i ferd med å overta etter en skuffende norsk sommer, og studiene hadde begynt å kvele oss med sine overveldende pensumslister og innleveringsfrister. Da var det herlig med en Via Vitae-helg på det blide Sørlandet. Kirken som denne gangen ble velsignet av Via Vitaes nærvær var Grim kirke, som ligger en god labbetur nordvest fra Kristiansand sentrum. Et flott kirkerom som passet koret perfekt.

Fredagen var slik den pleier; litt etter litt veltet det inn sangere fra land og strand i Noregs land som møttes i gjensidige omfavnelser. Og da dirigenten hadde sett nok klemming, satte han i gang en liten øvelse for å friske opp koret siden sist.

2. bassene og 1. tenorene øver

Lørdagen bestod i øving og øving, og litt mer øving. Til slutt, da kvelden kom sigende inn, var det klart for konsert. Og det skulle vise seg at rekordmange nordmenn var på vei til Via Vitae-konsert denne kvelden. Via Vitaes norske publikumsrekord ble slått, med godt over hundre betalende mennesker på konserten. Hurra for det! Og konserten ble en slager. Koret måtte gjøre unna fire (!!!) ekstranumre før de fikk velsigne publikummet og forlate kirkekrommet, til ekstatiske trampeklapp og jubelrop. Koret leverte en vakker, stemningsfull og underholdende konsert, med alt fra renessansemusikk til norske bedehussviser, amerikansk gospel og finsk polka.

Etter konserten var det velfortjent tacomiddag, i god tradisjon. På søndagen deltok Via Vitae på gudstjenesten, og også her begeistret koret, på en innholdsrik og godt besøkt gudstjeneste. Det var nemlig både kirkevalg og konfirmantpresentasjon.

Så noen personlige refleksjoner:

Via Vitae har alltid vært et fabelaktig kor, med ivrige sjeler og relativt høyt nivå. Likevel har det nok tidligere båret preg av at koret har vært ungt og uerfarent. Og koret har kranglet litt med seg selv når det gjelder fokus; skal vi vektlegge kos og sosialt samvær, eller disiplin og musikalsk kvalitet? I dag, i 2011, er det en annen låt i pipa. What’s the problem lizzom? Ja takk, begge deler!

Koret har steget betraktelig i nivå, spesielt når det gjelder det musikalske. Likevel har det beholdt den herlige gløden av positive og inkluderende mennesker som alle er med og skaper den deilige atmosfæren som er Via Vitae. Æren for det må rett og slett gå til alle. Kanskje spesielt til en tålmodig og standhaftig ildsjel av en dirigent, men også til alle de ivrige og kreative koristene. Det var skjønt å være tilbake.

Og en ting må jeg si: Via Vitae er kanskje Norges beste kor når det gjelder formidling. I alle fall det beste koret jeg har sett. Og i Grim kirke begeistret vi alle og enhver langt inn til hjerterota, fra den ni år gamle søstera mi til den gamle mannen med grå hentesveis på første rekke. Jeg liker når folk griner i én sang, og ler i den neste. Og kanskje vi inspirerte noen sjeler til å synge på livets vei sammen med oss.

I november setter vi kursen mot Oslo og Ris kirke. På gjensyn

Lørdag 23. juli 2011

Værmeldingen i dag sa følgende: 30 varmegrader i skyggen! Det hadde den ganske rett i og. Været har vært meget bra og meget varmt. Vi klager ikke på varmen. Det er bare å utstyre seg med nok vann og nok salt:-)

Vi begynte dagen med øving i forsamlingssenteret. Der jobbet vi med det nye repertoaret vi har fått denne samlingen. Noe av det tenkte vi også å fremføre på midnattskonserten seinere i dag.

Etter en god øvingsøkt var det tid for lunsj før turen gikk til Jakobstads kyrka og en sommercafé hvor vi skulle synge noen sanger. Vi fremførte en del av vårt repertoar med spirituals, samt Waltzing Matilda og Säkkijärven Polkka til stor begeistring! Etter vår lille opptreden fikk vi kaker og kaffe og kunne slappe av i solen og nyte det fine været.

Det var tid for en ny øvingsøkt etter en god pause. Vi jobbet oss gjennom kveldens program, og også litt mer på nytt repertoar som vi fremfører til høsten. Deriblant «Magnificat» av Arvo Pärt, «Funeral Ikos» av John Tavener og «Til Ungdommen» av Henning Sommerro. Veldig spennende kormusikk alt sammen!

Dagens høydepunkt, eller kveldens høydepunkt var midnattskonserten i Pedersöre kyrka. Den skulle begynne kl 23. Vi var i kirken en god stund før for å bli kjent med rommet, lyden og programmet vi skulle gjennomføre. Vi var veldig spente på kveldens opptreden. Da klokken var slagen 23 var det så godt som helt fult i kirken og rundt 700 mennesker tilstede!

Konserten begynte med noen innledningsord av Jockum Krokfors som endte med at han leste opp diktet «Romanska bågar» av Thomas Transtrømer. Dette var det stykket vi skulle åpne konserten vår med. Det var flott å få det opplest før vi sang musikken.

Det ble en magisk stemning gjennom hele konserten, og både koret og publikum så ut til å storkose seg! Vi kjørte en konsert med hovedsaklig klassisk repertoar med et par spirituals bakt inn. I tillegg hadde vi også med oss to bedehussalmer; «Salige visshet» og «Tenk, hvilken nåde». Helt til slutt valgte vi å avslutte vår konsert med å markere hendelsene hjemme i Norge ved å synge vår nasjonalsang «Ja, vi elsker dette landet». Det var en enorm sterk opplevelse. særlig for koret!

I morgen, som er vår siste dag, står to gudstjenester på programmet.

Fredag 22. juli

I dag har vi hatt vår velfortjente fridag. Så langt denne uken har vi hatt seks opptredener! Da er det greit med en liten fridag. Noen benyttet muligheten til å sove litt lenger enn vanlig.

De fleste tok seg en tur til sentrum for å handle bort noen av de mange euroene som man hadde tatt ut på forhånd. Innom ulike butikker, noen var innom biblioteket, andre kjørte simulator. Før det tilslutt var tid for litt mat.

Selv om dette var en fridag for koret så hadde vi likevel en opptreden. Men den var ikke før kl 1900 på scenen i skolträdgården. Der skulle vi synge etter et barnegospelkor som het Joykids! Vi tro litt tidlig for å høre på dem

Rett før vi skulle ta turen bort til Skolträdgården fikk noen av oss greie på hva som hadde skjedd i Oslo! Det var nesten uvirkelig for oss, og vi forsøkte å oppdatere oss på ulike nyhetskanaler gjennom det lille vi fikk inn av internett. Vi greide likevel å gjennomføre vår opptreden slik vi skulle.

Vi avsluttet vår opptreden i skolträdgården med å synge «Säkkijärven Polkka» som er et kjent folkemusikkstykke i Finland. Det var stor jubel blant alle de som var og hørte på oss! Når vi var ferdige med vår opptreden, så kom det ei dame bort til oss. Hun var fra Nigeria. Vi hadde sunget en sang på språket «Igbo» som er fra Nigeria. «Amuworo ayi otu nwa» heter sangen, og betyr «Et barn er oss født». Det viste seg at igbo var hennes morsmål! Utrolig spennende. Av alle de omlag 200 forskjellige språkene som finnes i det området, så var dette hennes språk!

I morgen skal vi synge på en sommercafé og ikke minst ha vår store midnattskonsert i Pedersöre kyrka!

Torsdag 21. juli 2011

I dag startet vi dagen med en liten øving i Pedersöre kyrka. Det er en veldig stilig korskirke sett utenfra. Veldig fin innvendig og selvfølgelig! Det spesielle med denne kirken var vel alterets plassering. Det var plassert midt i kirka med benker rundt omkring i resten av kirka. Kommer ikke på noen kirke i Norge som den kan sammenliknes med i farta.

Øvingen gikk med til å øve inn to svenske sanger som vi skulle synge sammen med et finsk kor på en spelmans gudtjänst seinere samme dag. «Guds Spelemän, nu är jag nöjd och glader» og «Se, jag vil bära ditt budskap, Herre».

Deretter bar turen opp til sentrum og gågata. I forbindelse med Jakobsdagene hadde de satt opp en scene midt i gågata hvor det ble fremført ulike musikkinnslag i løpet av dagen. I dag skulle vi være en del av det og underholde en liten halvtime på scenen.

Da vi kom fram til gågata ble vi møtt av en mann som skulle introdusere oss. Vi snakket litt med han og fortalte at vi er et nasjonalt prosjektkor fra norge og at vi synger alt fra klassisk musikk til spirituals og folkemusikk. Da vi kom opp på scenen og han presenterte oss så sa han at vi var et kor som sang alt fra «Afganske militærmarsjer til barneviser»… Hvor han fikk det fra vet vi ikke…

Vi avsluttet vår opptreden med å synge Säkkijärven Polkka som er et veldig kjent folkemusikkstykke i Finland. Stor begeistring fra publikum!

Etter opptreden i gågata ble det tid til litt fritid før det var klart for en ny øvingsrunde. Denne gangen skulle vi jobbe med det nye repertoaret som vi hadde fått utdelt. På repertoaret stod det en ny bedehussalme «Tenk, hvilken nåde». Denne er kanskje kjent gjennom SKRUK. I tillegg var det «Magnificat» av Arvo Pärt, Funeral Ikos av John Tavener og «Til ungdommen» arrangert av Henning Sommerro. Den siste har koret gjort for mange år siden tidligere. I tillegg fikk vi også et stykke som het «Romanska bågar» med tekst av Thomas Tranströmer. Veldig flott tekst og beskrivende musikk.

På slutten av dagen skulle vi delta på en spelmans gudtjänst i Aspegrens Trädgård. Det var en utendørs gudstjeneste som også skulle sendes i finsk radio. Der var det med et spelemanslag som spilte til salmene og et lokalt kor fra Jakobstad som også var med og sang.

Rundt 800-1000 mennesker samlet seg til gudstjeneste og fikk høre både sang og musikk. En veldig fin opplevelse for oss i koret og for de som hørte oss. Fikk mye respons.

Etter gudstjenesten ble vi bedt om å synge noen ekstra sanger. Da slo vi til med «Styrman Karlsson». Det viste seg at et eldre ektepar som satt og hørte på kunne denne sangen og det arrangementet, og de danset og sang med! De endte opp med å komme på nesten alle våre opptredener etter det

I morgen er det klart for en fridag, i hvert fall på dagen. Det trenger koret

Onsdag 20. juli 2011

I dag har vi tatt turen til Karleby hvor vi først fikk øve litt i Stadskyrkan. Etter en liten økt med Muffin man, Griegsalmer og mere så skulle vi avgårde for å ta båten over til Tankar. Tankar er et fyr et lite stykke utenfor Karleby. Noen ble kjørt til havna mens resten fikk seg en god spasertur bort. Utrolig godt og varmt og fint vær denne dagen!

Vi fikk utdelt matpakke og gikk ombord i båten. Båten var stappfull av ulike turister som skulle ut til fyret. Turen over tok halvannen time, så for å få tiden til å gå fant vi ut at vi like gjerne kunne synge litt. Blant annet Salige visshet, Styrman Karlsson og I can tell the world ble fremført på båtturen. Mange koste seg og synes det var fint å høre på.

Med oss på tur hadde vi også Jockum og hans familie i tillegg til de som organiserte vårt besøk i Karleby. Jockum hadde også med seg hunden sin.

Når vi kom fram til Tankar så deltok vi på en liten musikkstund i et liiite kapell. Det var så vidt plass til koret der. Vi sang så taket løftet seg! I tillegg hadde vi med oss ei som spilte klassisk trekkspill. Det var utrolig vakkert å høre Bach, og Blott en dag bli spilt på trekkspill. Hun var dyktig!

Etter en fin tur på Tankar bar det tilbake til Karleby for å opptre på kveldstorget i byen. Der stod vi på en scene og sang for alle som var tilstede. Det stod også nevnt i avisen dagen etter at vi hadde gjort en god innsats!

Dagen avsluttet i Stadskyrkan hvor vi holdt en aftenkonsert. Det var ikke så mange som kom for å høre på oss, men vi greide likevel å skape en helt magisk stemning! Det var en veldig god klang i rommet og det var flere i salen som ble rørt til tårer av musikken vi fremførte!

Det var også ei dame som kom inn i kirka helt på slutten av konserten. Hun fikk bare med seg velsignelsen som vi synger, men hun var så takknemlig og var helt med på siste stykket! Selv var vi strålende fornøyd med vår egen innsats og var klare for en busstur hjem!

I morgen er det klart for Spelmans gudstjeneste i Aspegrens Trädgård!

Tirsdag 19. juli 2011

Dagen i dag startet med en kort liten øvingsøkt. Etter det så fikk vi en guidet tur gjennom Jakobstad sammen med Jockum og hans familie. Kristina Saari, som er den som styrer Jakobsdagene, ville selv guide oss gjennom byen. Det var en flott tur med mye historie og flotte steder.

Etter guidingen og en god lunsj, så ble vi kjørt av vår flotte bussjåfør til Vaasa. En tur som tok ca en og en halv time. Veiene her i Finland er ikke spesielt svingete, så det gikk rett fram stort sett hele tiden.

Da vi ankom Vaasa kyrka så hadde vi en god øvingsøkt hvor vi gikk gjennom dagens konsertprogram og prøvde ut rommet. Det var en deilig akkustikk! Kirken minnet veldig om St. Petri kirken i Stavanger. Faktisk nesten identisk innvendig.

Middagen ble servert på en lokal pizzakjede, og etterpå hadde vi en liten fritime hvor noen brukte tiden til å handle, og andre slappet bare av ute i gresset. Vi gledet oss mye til konsert!

Og hvilken konsert! Da vi satte an første tone på Kyrie fra Missa Papae Marcelli var det mer enn 240 tilhørere i kirken! Det var enormt. Med en tidligere publikumsrekord på 87 så var dette et helt annet publikum å synge for! Koret var meget gira og leverte en veldig god konsert!

Publikum storkoste seg under hele konserten. Det var selvfølgelig spesielt morro å fremføre Säkkijärven Polkka som er et kjent finsk folkemusikkstykke. Vanligvis spilles det på trekkspill, men vi fremførte det a cappella!

Nå er de fleste av oss trøtte og slitne etter en lang dag og mye sang og morro. Faktisk gikk det meste av bussturen hjem ut på å synge alt fra Michael Jackson til barnesanger. Men da vi begynte på Mummisangen holdt bussjåføren for ørene… Så vi sang ikke den mer…

I morgen går turen ut til Karleby hvor vi blant annet skal delta på en kveldsmesse. Vi skal også ut til fyrön Tankar. Vi gleder oss!

Mandag 18. juli 2011

Turen startet allerede på søndag for noen i koret, mens andre kjørte gjennom natten for å være på Gardermoen tidlig mandags morgen. Noen kom litt tidligere enn andre. Alle var veldig klare for en ny samling med Via Vitae! Denne gangen i Jakobstad i Finland.

Innsjekking, sikkerhetskontroll og boarding gikk veldig greit. Omsider var vi ombord i Finnairs rute ettellerannet til Helsinki. Den første av to flyvninger. Noen brukte tiden til å sove, mens andre var dypt nedgravd i en spørrebok… Turen gikk via Helsinki hvor vi byttet fly som skulle videre til Kokkola/Pietarsaari. Det er finsk for Karleby/Jakobstad.

Når vi ankom flyplassen i Jakobstad stod det en hyggelig bussjåfør og ventet på oss. Han skulle kjøre oss inn til Jakobstad der vi skulle bo. Under veis på bussen sang vi oss gjennom diverse sanger. Vi er jo tross alt et kor:-)

Da vi kom fram til Jakobstad og stedet hvor vi skulle bo, så ble vi møtt av vår gode venn Jockum Krokfors som vi traff på torget i Tallinn i fjor sommer! Han hadde også med seg Helena. Disse to har gjort en stor innsats for å få på plass alle bitene til vårt besøk.

Nå er vi godt innlosjert i Jakobstad. Vi bor på et studenthjem hvor vi har enkeltrom med bad og dusj på hvert rom! Det er jo nesten å være i himmelen for Via Vitae som er vant til å sove på golvet på liggeunderlag.

Uken foran oss innebærer mye spennende program, og vår første opptreden er på Tirsdag hvor vi har konsert i Vasa på kvelden. Vi gleder oss!

Skrevet av Idunn Vindspoll

For en helg! For min del startet den fredag 1. april kl. 04:30, da jeg full av iver spratt opp av senga. Flyet fra Trondheim gikk 06:30, og siden jeg skulle nordover var det selvfølgelig mest logisk å mellomlande i Oslo. På Gardermoen parkerte flyet ved feil gate, så jeg gikk inn i ankomsthallen og ble ønsket velkommen til Norge! Det resulterte i at jeg måtte opp en etasje og gjennom sikkerhetskontrollen en gang til. Det var litt kø og tok litt tid, men omsider kom jeg gjennom. Da var det ganske lenge siden jeg hadde besøkt toalettet, så jeg rakk så vidt å sette igjen kofferten hos tre kjekke karer ved et bord før jeg løp avgårde for å gjøre mitt fornødende. De tre kjekke karene ville bli med meg videre til Harstad, og etter en liten stund dukket det plutselig opp flere kjekke folk som skulle bli med oss på tur! Det var veldig hyggelig for en ensom trønder vanligvis reiser alene! Det var også spennende at jeg skulle få reise lenger nord enn jeg har vært før.

Vel fremme i Harstad ble vi møtt av et smilende kjærestepar som ville ha oss med til Harstad Tidende for å ta bilde. Med reisehår, knallrosa jakke og joggebukse følte jeg meg fresh nok til å komme i avisa, så jeg ble lykkelig med. Etterpå ble vi kjørt til Trondarnes Folkehøgskole der vi skulle sove. Det er forresten noe jeg syns var interessant med denne helga. Vi gjorde alt i forskjellige hus! Vi sov på folkehøgskolen, vi sang i Trondenes kirke, vi spiste i kirkestua og vi gikk på do i kirketårnet. Det ble mye vandring mellom disse husene, men med godt selskap og min første opplevelse med ordentlig nordlys var det riktig så trivelig!

Noen ganger når jeg går inn i ei kirke får jeg et behov for å være helt stille. Jeg kan fornemme toner i gulvet, i veggene og i taket. Når vi står i et godt kor og fyller kirkerommet med sang er det som om rommet absorberer tonene våre og lagrer dem inni seg. Det er helt magisk! Trondenes var ei sånn kirke. Jeg følte at rommet ga så mye tilbake til oss når vi sang, og da kan jeg nesten ikke ha det bedre! Vi leverte en bra konsert til de som kom, og de ga uttrykk for at de hadde kost seg veldig. Et av høydepunktene var da Live kom med en solid rap etter bassoloen på ”Säkkijärven” og folk begynte spontant å klappe! Det er utrolig hvordan en sånn lyd kan komme ut av ei så lita og søt jente fra Sørlandet! Et annet høydepunkt for meg er når vi synger det siste omkvedet på ”Salige Visshet”. Det er så ufattelig mektig på alle måter, og jeg får skikkelig ståpels hver eneste gang!

Gudstjenesten på søndag bekreftet en Via Vitae fact som sier at ”Via Vitae eats lunch whilst holding a fermata”. Vi gikk til nattverd samtidig som vi sang ”I Himmelen” med stor lipglosseffekt, og det fungerte helt utmerket! Etter en strålende avslutning med ”I can tell the world” var det tid for fotografering, både innendørs og utendørs. Alle var nok enige i at det var litt i det kaldeste laget å stå ute i bare konsertantrekk, men vi ble etter hvert fullt overbevist om at vi var på sydentur og smilte deretter. Veldig spent på resultatet! Forresten så er det fascinerende å gå inn i et rom der hele koret driver med individuell oppvarming. Det kan minne om en psykisk institusjon der alle går rundt og synger og lager rare lyder for seg selv. En utenforstående kunne kanskje blitt litt skremt. Det eneste jeg tenkte var at jeg elsker korister! Vi er et fantastisk folkeslag!

En helg med Via Vitae betyr så mye. Nå har jeg bare vært med på to tidligere samlinger inkludert da jeg prøvesang, men jeg merker allerede at disse helgene er viktige for meg. Vi ler og tuller, vi er alvorlige og konsentrerte. Jeg trives med absolutt alle som er med, og det er en herlig følelse! Til tross for at vi stort sett har fullt program og ikke får slappet av like mye som i andre helger, er det likevel en slags avslappende effekt fordi trivselsfaktoren er så høy. Jeg får også et energiløft som jeg tar med meg inn i den neste uka, og da er det totalt verdt det med litt lite søvn. Værdde, som vi sier i Trøndelag! Jeg er så takknemlig for at jeg får være en del av dette koret, og jeg er utrolig glad i dere alle sammen!

Finland blir fantastisk, man kan jo ikke få bedre turkamerater enn denne gjengen!

O lykke!